(Del 2)

Satsdunkens Gang har i disse dager fått den glede av å følge Myråsenfamilien på nært hold. Nye inntrykk flommer inn over oss, ute fra den store verden, og vi tenkte SG måtte følge opp med fornyelse og innovasjon av vår egen mediavirksomhet. Her følger andre del av den spennende reportasjen om originalene på Myråsenbruket.

Oppvåkningen
Håvard glippet forsiktig på et par søvnsprengte øyne, som var like vanskelige å åpne som to knipne blåskjell i dag... Søvnen hadde tydeligvis vært av dårlig kvalitet.., og han var sur.., -mektig sur... Og bedre ble det absolutt ikke av den uhemmede snorkingen til "asylsvensken" i naborommet. I dritsinne vipper Håvard av seg dyna, river av seg den ene fjøsstøvelen, str. 47, og kyler i soveromsveggen så leire og kudrit spruter.

Endetiden?
Inne på andre rommet skvetter svensken til, som det skulle vært selveste dommedag, og feimer til gebissglasset på nattbordet så innholdet fyker veggmellom. Vannglasset knuses i veggen, mens "tanngarden" treffer klesskapet, og rikosjetterer derfra og innunder spiralfjærsenga, hvor det endelig legger seg til ro etter noen klaprende lyder...

Fortumlet
Ture Bomann kommer til seg selv midt utpå soveromsgulvet, mens han står og fekter vilt rundt seg. Langsomt går det opp for ham at han er på Myråsbruket, og ikke i drømmeland. Ture erindrer et smell, og et gebiss som føk under sengen... "Hvor var nu brillene då?" tenkte han, og lette febrilsk på nattbordet, -nesten i blinde. "Å, fan, dom ligger ju i satsboden", minnet han seg selv om.

Morgengymnastikk
Gamlingen kommer seg forsiktig ned på alle fire, mens det knaker stygt i 104 år gamle svenske slitte hofteskåler. "Godt dom inte landade i pisspottan!" humret han lavt for seg selv. Ture drar ut det hvite porselenet fra gjemmestedet under senga, og setter trygt utpå gulvet, deretter åler han seg innunder, og får endelig pirket til seg "plastkjeften" med en kleshenger, -tatt i bruk for anledningen. Smilende putter han gebisset inn i det tomme gapehullet, smatter litt, og strekker seg tilfreds.

Fremmedelementer
Det er når han skal gjespe, -det skjer... Bomann tar et saftig åndedrag, og suger lungene fulle av frisk morraluft.., -med inn i dragsuget, følger det med hybelkaniner, og et par uttørka spyfluer, som hadde klistret seg til det fuktige gebisset under senga. Augene ble kulerunde, før de begynte å strirenne... Hver eneste skrukke forsvant i ansiktet sekundet før utblåsningen. Århundrets hostekule var et faktum.
Allerede i første "harket", beveger Ture seg et skritt bakover, -tråkker på kanten av nattpotta, så alt fludiumet av nattlige etterlatenskaper, velter utover soveromsgulvet. I den neste kula, hoster han ut hele gebisset, som lander med et plask i dammen på gulvet...

Asylsvensk hostekule av dimensjoner...

White Spirit?
Ture Bomann slår alltid om til grannelandsspråket når han blir litt amper.
"Har ni sett sååå inni fruktansvärt förbannad !"
får han pepet ut av en sår og hes strupe. Ved et raskt blikk på gulvet konstaterer han at urinen er i ferd med å reagere med gulvmalinga, -det bobler og syder... Antagelig pga. all hjemmebrenten kvelden før... Det fungerte som det reneste løsningsmiddelet...

"Ojdå! Förstår att den här dagen blir rolig!"
mumler Bomann grettent, mens han tusler slukøret ned loftstrappen.

Kreativt
Da Ture kommer ned i gangen opp dager han til sin store forskrekkelse at det lekker urindråper gjennom loftsgulvet, og ned i gangen. Men nå var gamlingen våknet såpass at han hadde litt mer styr over både motorikk og kreativitet. Han tittet seg raskt rundt, og rasket til seg den røde bedehushatten i filt, som Tomine Elsa hadde hengt så flott og sirlig fra seg på en egen "åndelig" jesusknagg. Hatten ville sikkert gjøre samme nytta som ei sinkbøtte, og han klasket den i gulvet med pullen ned, for å samle opp lekkasjen...

Tomine Elsas bedehushatt

Deretter tuslet han stille og rolig ut i satsboden, eller "stasbua", på folkemunne, for å hente brillene og en liten pitlahivert...

Fortsettes neste nr...