Siden vår alles kjære asylsvenske, Ture Bomann for tiden turnerer landet rundt sammen med sitt dansband, «Ture & Runkarna», ble det nå en flott mulighet for andre av Trollheis innbyggere å endelig slippe til i avisa vår. Denne gangen tar vi for oss det besynderlige «Påddevollsfolket»... og deiras liv og levnad.

Oddrull Påddevollen

På dette idylliske knottfulle stedet har det etter sigende bodd folk i flere hundre år. Den gamle berømte «Bispevegen» går tvers gjennom tunet, og mang en gang ble sikkert bispen med følge, bydd inn på godt heftig drikke, og ikke minst lefser, tilberedt på takken nedi kjelleren. Den står der fortsatt, men er nå mer eller mindre maulet opp av bånnglupsk rust. (Undertegnede har selv smakt på disse lefsene som guttunge, Red anm*.)

Påddevollsfolket
Idag bor det på gården, noen som bare kalles for «Påddevollsfolket», et hyggelig folkeferd med et interessant levebrød vi skal gå nærmere etter i sømmene. Selve husbonden, Oddrull Påddevollen, har slått seg stort opp i kaniner, da med parring som selve hovedgeskjeften. Akkurat dette er egentlig en stor bedriftshemmelighet, forteller Oddrull, men gjør et særskilt unntak for SG, siden vi ikke hadde så mange abonnenter...
(Han skulle bare ha visst...)

Et trent øye
-Selve kaninparringa er et studium i seg selv, sier Påddevollbonden, og får et alvorlig drag over det værbitte og skjeggete trynet. -Det er viktig med seriøsitet innen dette området! sier Oddrull som har ervervet seg betydelig viten innen parringsfaget gjennom nitidige studier av akten. -Det er viktig å følge godt med, sier han videre.., -Det hele er over på et øyeblikk, så det skal et godt trent øye til å få med seg hva som egentlig skjer!

-Har du alltid vært interessert i dette? spør vi forsiktig.
-Ja, jeg er bitte, bitte bittelitte granne interessert i parring serru.., -og liker ikke såkalt sleivboging (?), -uten mitt nærvær og samtykke. Det er viktig å få med seg hver minste detalj, og det er ikke få timer med intens studering det har gått med her...

-Kaniner.., -er ikke de kjent for å «ordne» slikt veldig greit selv da? Uten menneskers hjelp?
-Å, neinei du, -såsså enkelt er det ikke. (Her legger han inn et par alvorlige hostekuler, som nesten ser ut til å ta livet av ham.) -Alt må klaffe, -luftfuktighet, barometertrykk, temperatur, vindretning og mye mer... (Av gammel vane fukter han en kullsvart, snørrete pekefinger med tungen og sjekker hvor det blåser fra, og til) -Hunnene er ikke alltid like villige vettu. Luringene er like kresne og ustabile som kvinnfolka våre! De strever også med Pms, humørsvingninger og heile driten. Det er her jeg kommer inn da, sier Oddrull belærende.

Det hender ofte i all ivrigheten at hankanina får såkalte "bomskudd", og det er her jeg kan være til hjelp og støtte, gjennom å kurse varsomt i forskjellige sexstillinger og teknikker for å oppnå de riktige resultater.
Jeg må da ty til samleiebevegelser ( luftjokking ) på utsiden av kaninburet mange måneder i forveien, for å få gitt dem "lærdommen" allerede fra barnsben av.
Resultatene lar heller ikke vente på seg, det vrimler av kaniner over alt her... -Se den lille søte krabaten under traktoren der... Er ikke den fin?

Mange ganger har jeg blitt tilkalt hos andre bønder for å kurse avlsdyra rundtom på gårdene. En gang sto jeg 4 dager i strekk og jukket, uten søvn eller middag.., før teknikken satt som den skulle. Det er i slike tilfeller en vurderer om man driver med rett yrke.., -men det "går" på en måte det også.., Kraftfòr funker utmerket som nødsføde i slike nypressede situasjoner, og gir et visst tilskudd av nøvendige mineraler og vitaminer.

-Eh, må du overta hannkaninas jobb da eller? ( Nå begynte vi å tvile litt på karen her )
-Ja du kan godt sei det sånn.., -på et vis så gjør jeg jo det. Mens hankanina prøver å få seg et nypp, må jeg goprate med hunnen, slik at hun blir litt avledet.., -Det går som regel fint, bare jeg er flink nok til å nevne byturer, handling på ikea, nye klær, sminke..mm...
Ein ting er iallefall viktig, og det er å innbille hunnen om at hankanina ikke bare er ute etter en ting.., -Må ærlig innrømme jeg har litt samvittighetskvaler når jeg må stå og lyge henne opp i ansiktet...

-Tror du ikke de hadde greid det uten din hjelp?
-Nei, jeg tror ikke det.., -det finnes mange alfor dårlige elskere i dyreverdenen, så det er nok viktig at jeg er med hele vegen, og gir mine instrukser til dem.

-Parrer du ofte?
-Nei ikke jeg.., -men kaninene gjør det stadig. Det er viktig at de har et godt sexliv og ikke gjør dårlige erfaringer. Husker en gang jeg hadde en hankanin, Kåre, som hadde levd under et umennesk..., -eh, ukaninelige forhold. Jeg fikk han og broren av ei som hadde hatt dem dem gående i samme bur i årevis, -hvorpå den andre styggingen voldtok Kåre flere ganger daglig. Tilslutt var han så underkuet at han trodde nesten det skulle være slik, -selv om han ikke fikk noen form for tilfredsstillelse ut av det.

-Hvordan gikk det med «Kåre» hjemme hos deg da?
-Jau, nå skal du høre.., -så fort jeg fikk dem hjem, skilte jeg kaninene, og satte dem i hvert sitt bur. Hver dag så jeg Kåre rakte tunge til den andre plageånden i motsatt ende av kaninfjøset. Til og med fingern viste han. Kåre så nå ut til å trives i sin nye tilværelse, og selvtilliten kom seg betraktelig etterhvert.

En kveld fant jeg ut at tiden var moden for Kåres sexdebut, -men hadde mine tvil om han kunne få det til. Han var tross alt blitt en meget gammel kaninmann, og alderen tynget sikkert der også, -som på enkelte av oss også. Det var en sjanse å ta egentlig, fordi han aldri i sitt liv hadde fått utløsning, og skulle han få det til, ville det sikkert bli en uhorvelig belastning på «systemet», siden han antagelig var helt «overladd». -Aldri godt å vite om hjertet til Kåre ville holdt slik en påkjenning. Det ville sikkert kjennes ut som å få dradd en piggtråd gjennom litjkaren, og sikkert bare gammel snerk, det som eventuelt kom...

-Og Kåres sexdebut?
-Jaudå, nå skal du høre.., jeg heiv inn en hunnkanin til ham, med løpetid... Han var ikke helt med, med en gang, men så kjente Kåremann den umiskjennelige duften av mottagelig kvinne.., -og da skal jeg si det ble fart i ham.., -men han hadde en forferdelig kondis, og han pustet som en hval, og magen hans gikk som en bælj.., de gangene han fikk trukket pusten. Stakkars Kåre.., han låt som et stort astmaanfall, men parre skulle han, koste hva det koste ville.

-Det hele er over på et øyeblikk, og bare et godt trent øye får med seg hva som egentlig skjer!

-Jeg sto selv klar med gjenopplivingsinstruksen, og fulgte nøye med. Veldig nøye. Vanligvis kommer hankanina med et lite snøft, eller et lavt grynt, når det «rusler» for dem, men her skulle jeg få mitt livs største overraskelse. Etter noen strabasiøse jukketurer på ryggen til hunkanina.., -frem og tilbake over burbunnen, løsnet det endelig for gamlefar... Kåre vrengte ut det hvite i øya, og brølte som en voksen mann i dødsangst.. -ÅH, ÅH, ÅH åh, åh, åh......-å...., og heiv seg på ryggen og besvimte momentant.. Hvor lenge han lå der livløs, vet jeg ikke, men det var en god stund... Faktisk så lenge at jeg lurte på om han var dau...Men så livnet Kåre til igjen...-og ville mer... Men da sa jeg nei...Det var for risikabelt..

-Hvordan gikk det til slutt med Kåre?
-Han Kåre levde sine dager til endes i luksus, men noe mer «kvinnfolk» ble det aldri på ham....

-Din kone er også med på dette økonomiske eventyret, hvilken jobb er hennes oppi alt dette her?
-Hun sitter i stua med Pc`en og noterer parringsdatoer, antall vellykkede gnuffinger, og holder sånn noenlunde styr på antall kaninkull.., -Alt dette, -samtidig med at hun ivrig leser Skriften, og lakker negler. Noen ganger er det så mye acetongass i lufta etter negllakkfjerneren, at det er direkte brann/eksplosjonsfarlig å ha feber innendørs...

Hormona Påddevollen

Her forlater vi Påddevollfolket, pliktene kaller, -og vi ser kaninbonden spurte inn i kaninbua, for å ta igjen den tapte tiden...

***

Eilert Johannes Suggdokk, Trollheias sjøllærte hobbybiolog forklarer litt om småkryplivet på bygda.

 

Satsdunkens Gang, Art, drawings, photos and text is created by Nunzio Morkaza. © Copyright 2006.
May be reprinted for non-profit personal use ONLY. Please include my name, copyright dates and web address: http://home.no/morkaza
For all other use, ( your webpage, hard copy or anything you plan to make money from ), e-mail me for permission.Nunzio Morkaza

***

Satsdunkens Gang, illustrasjoner/fotos, og tekster, er skapt & produsert av Nunzio Morkaza. © Copyright 2006.
Privat utprinting til eget bruk, er tillatt, KÙN under forutsetning at kopiene ikke brukes i erhvervsmessig øyemed.( Kommersielt eller til økonomisk vinning )
Fjerning eller retusjering av illustratørens signatur, copyright og webadresse, ( http://home.no/morkaza ) er ikke tillatt.
For all annen kommersiell bruk, ( nettsider, masseproduksjon/kopiering, media ol.) sendes forespørsel pr. e-mail til Nunzio Morkaza for nærmere avtale.

***

Nunzio
© 2007