(Del
3)
Satsdunkens
Gang har i disse dager fått den glede
av å følge Myråsenfamilien
på nært hold. Nye inntrykk flommer
inn over oss, ute fra den store verden, og vi
tenkte SG måtte følge opp med fornyelse
og innovasjon av vår egen mediavirksomhet.
Her følger tredje del av den spennende
reportasjen om originalene på Myråsenbruket.
Morgenhygiene
Etter å ha gurglet gommene godt et par
ganger med en satsskvett, og plassert brillene
på potetneseryggen, var morrastellet unnagjort,
og Ture (104) satte kursen imot Myråskjøkkenet
igjen. Da han kom inn dit, hadde allerede Håvard
kokt kaffe, og rukket å ete opp en grauttallerken.
Myråsbonden satt nå og koste seg
med gårsdagens Agderpost i påvente
av dagens utgave. En tykk gulbrun pekefinger
jobbet seg nedover annonsesiden, i en siste
sjekk etter traktordeler til gråtass.
Det kunne jo hende han hadde oversett noe i
går.
Kulturhistorie
Ture var ikke den som hadde den største
matlysta om morgenen, så han valgte noe
lett og enkelt til frokost, -kaffedoktor, eller
karsk som den også kalles...
(Mange
tror denne drikken kun er et nordnorsk fenomèn,
-men den gang ei! Karsken var i utstrakt bruk
i sørligere deler av landet, lenge før
trolldeigen ble oppfunnet, ca 1000 år
før Kristus. På den tiden hadde
ikke nordlendingene utviklet sitt eget språk
engang, og prøvde forgjeves å gjøre
seg forstått med gryntelyder og innkløing
i ræva. Røyken, (Rød Mix
2) tente de fortsatt på ved å slå
to steiner mot hverandre...Red. Anm.)
Massey Fergusons heaven
Svensken satte seg ned på andre siden
og kremtet litt, for å se om han kunne
få Håvards oppmerksomhet, men han
var langt inni mekanikkens verden, hvor himmelen
besto av eksos, havet spillolje, og jorda av
tysk kvalitetsverktøy fra Wera.
«Inatt
jag drömde» sa Ture lavmælt.
«Mhm»...-fin
sang..» mumler Håvard helt
uinteressert...
«JAG
DRÖMDE INATT, FÖRR FAN!»
vrælte Ture så høyt, at Håvard
skvatt helt inn i kjøkkenkroken med knyttnevene
fektende febrilsk foran seg. Ture derimot, lo
så han pådro seg enda en alvorlig
hostekule... «Har du en røyk?»,
fikk han pepet frem mellom to av de verste harkene.
Småforbannet
satte Håvard seg ned ved kjøkkenbordet
igjen og sturet litt...
«Jag drömde..!» prøvde
Ture igjen forsiktig...
Jag
hadde en inni fasansful drøm... |
«Jada,
jada, -har hørt det nå. Hva drømte
du da? -Du er jo for pokker like masete, som
en snørrete 4-åring!»
tordnet Håvard. ( Som ikke akkurat kan
kalles en blidfis om morgenen)
«Jepp,
men jag hadde en inni fasansful drøm
i natt...» fortsatte Ture, mens han
gravde seg iherdig i øra med skaftet
på en teskje. Etter litt romstering inni
der, dro han ut noe som lignet ei skamtråkka
humle, og med vante bevegelser ble klysa rullet
elegant av på bordkanten, før han
fortsatte fortellingen. (Da klumpen datt ned
på kjøkkengulvet, var Gammelmonsen
der med en gang, og fikk sin etterlengtede frokost.)
«Drømte
jag ble sendt til Stjernesystemet Alpha
Centauri, 4,36 lysår borte,
-sittende skrævs over en rakett fra KrokNASA
Space Center.!» sier Ture nesten
på gråten..
«Jøss,
det kunne da ikke vært så ille?
Syntes du hadde fortjent slik en ferie jeg...!»
sier Håvard med et lite ondskapsfullt
flir i munnvika. Men da begynte Ture å
gråte. Asylsvensken var blitt litt mer
sår på sine eldre dager. Det skulle
ikke stort til før han ble sentimental,
og tårene tok ham.
Ny
regjering
«Videre
drømte jag at vi hadde fått regjeringskifte,
og det nye partiet var forbannad kontroversiella.
Som en del av deres valgkampprogram, la de frem
et regnestykke over hvor mye pensjonister egentlig
kostet landet vårt av unødige utgifter.
Og som et mottrekk til det, hadde de funnet
ut at den norske stat inte hadde råd til
å brødfø folk på over
80 år! Vi gamle blev bara sendt ut av
solstystemet som pakkepost, med enveisbillett!»
stotret Ture frem gråtkvalt.
Ture på veg til Alpha
Centauri... |
«Inte
fikk jag ta med mig hverken min hemmorroidesalva,
eller min elskade burk med Titralac!
Ej heller inte ta med seg dryckvaror! Vi skulle
tydligen alla sultes ihjel der oppe!»
hvisker Ture helt sammensunket og resignert
i den gamle skrotten. Dette marerittet hadde
visst gått veldig inn på gamlingen,
og han var nå nært et nervøst
sammenbrudd. Håvard skvatt opp av kjøkkenstolen,
satte karskkoppen under nesa på Ture,
som våknet såpass opp, -at han fikk
i seg et par legende slurker...
Utrøstelig
Men Ture var ikke god å få til å
«virke» denne morgenen, så
Håvard måtte bruke list. «Dette
synet du hadde i natt, kan ikke kalles mareritt
engang, i forhold til det helvete jeg drømte!»
sier Håvard overbevisende. «Det
er jeg som bør være redd, Ture,
-ikke du!»
Spennende avslutning i neste nummer..
|
